Tøse Pia sine ord.

Har hatt en spenning i kroppen, som har bygget seg opp i lang tid, siden første uskyldige møte...
Så kom anledningen jeg ventet på.... og takket ja til et nytt besøk.
Nervene i høyspenn, hver fiber i kroppen ville så veldig.... men så var det det med å få hodet med da...
De siste dagene før var grusomme.  Motet sviktet mange ganger, og jeg ville avlyse hele greia.
Den dagen som var satt av, slettes ikke noe unntak!

"Har du det bra?" fikk jeg spm om, "Joda, det har jeg, tenker bare mye på at jeg skal på besøk idag, og om jeg klarer å gjennomføre det uten deg som støtte"  nervene er så på overflaten, magen knytter seg, og jeg vil avlyse. men jeg gjør ikke det.
Setter meg i bilen, og aldri har vel den veien vært så lang som akkurat nå.....
Ved hvert kryss har jeg lyst til å snu, men gjør det ikke. er nysgjerrig på hva som venter.
Overnervøs kommer jeg frem, skuldrene er oppunder ørene, hjertet banker villt og uhemmet, skjelver lett over hele kroppen.
Miss vet at jeg er nervøs, regnet med det, vi prater litt om alt og ingenting, bare for å gi pulsen min en sjanse til å komme ned på et akseptabelt nivå. det hjelper veldig.

Så får jeg mansjetter på, og pulsen raser av gårde nok en gang, tør jeg dette spør hjernen min, JA skriker kroppen, men den er ikke helt i kontroll, hjernen vekter fortsatt for og imot.

Beslutningen blir tatt for meg. "om ikke lenge styrer jeg!" det var det lille dyttet jeg trengte. Uten en tråd, kommer jeg inn i et rom som er forvandlet, kroppen min sitrer, hjernen kobler ut, endelig!
Jeg lar meg forføre av stemningen, av settingen og av hva jeg tror kommer til å skje videre. Blindfolded blir jeg plastet og bundet etter alle kunstens regler, jeg kjenner sitringen i kroppen stiger, uten mulighet til å se, uten å vite hva som kommer, har jeg gitt meg hen til lystens velvære.

Kontroll har jeg ikke, og vil ikke ha det. Ren skjær nytelse fra ende til annen, dette har jeg lengtet etter lenge, denne følelsen av null kontroll, beruselsen det gir av å bli brukt/behandlet på den måten. Jeg er langt forbi kapasiteten å kunne tenke, nå er det sansenes tur til å råde.

Hvordan kan jeg best beskrive den følelsen av å være så til de grader ute av kontroll, hengitt andre, euforisk! Hver nerve i kroppen har fått en smaksprøve på den vanvittige vidunderlige følelsen av å sveve. jeg vil ikke at det skal slutte.

3x7 blir seansen avsluttet med, sviende sveip, fullender kvelden. pulsen roer seg ned, kroppen sitrer ikke lenger, en ro kommer over meg, som jeg ikke har følt på lenge.

Turen hjem er behagelig, selv om jeg kjenner hver gang jeg leer meg at stussen også har fått gjennomgå.  Jeg har tatt motet til meg, skrittet ut av komfort-sonen min, og det angrer jeg ikke på. Så kommer tankene; hva er blitt gjort ikveld? Blodet begynner å bruse, lysten sniker seg inn på meg, føler på den beruselsen jeg hadde for bare kort tid siden,   Vil helt klart gjøre dette igjen!